Farger, tradisjoner og russ og sånn

Det hadde seg slik at vi ikke fikk plass til alt vi skrev i årets russeavis.
Istedet for å bare kaste det bort, poster jeg litt her:)

Vi er blåruss. Vi er stolte av å være blå. Det hadde neppe kommet på tale å velge rødt dersom valget var der. Litt merkelig sånn. Før jeg kom til Borgen, var rødt det normale, og blått så bare rart ut. Etter tre år på Borgen er det ikke sånn lenger. Det røde skjærer i øyet, det ser for enkelt og puslete ut. Selv om mange forbinder russen mest med rødfargen, er det ingen tvil, vi kler blått best.

Drottningborg har alltid vært en blå skole. Det har selvfølgelig å gjøre med handelsskolestatusen, og de senere økonomiske linjene. Men det er ikke bare fagene som skaper fargen. Smak på navnet Drottningborg, og se for deg fargen som passer best til. Det blir selvfølgelig blått. Hvordan forklarer man at noe forbindes så sterkt med farger? Det finnes ikke en blå bygning her, og det er ikke utpreget mye blåmaling rundt her. Derimot lyser det blå havet mot deg på hvilken som helst solskinnsdag. Sammen med himmelen går fargene nærmest i ett faktisk. Det er som en blå boble rundt oss her oppe med Borgen.

Det er rart dette med farger. I politikken for eksempel. Ditt politiske ståsted er gjerne forbundet med en farge. Det er klart at farger vekker følelser. Nå ser det ut som at Drottningborg som skole kommer til å bytte farge. Kunnskapsløftet, som det av en eller annen grunn blir kalt, legger ikke lenger like stor vekt på de fagene Drottningborg har gjort seg kjent for, de blå fagene.

Personlig mener jeg det er vel og bra at skolen velger å satse på realfagene også. Vi er nok avhengig av ungdom som velger matte og fysikk og liknende, og da er det bra at skolen kan tilby disse. Men går det an å se for seg Drottningborg som en rød skole? Ikke vet jeg om hva fremtiden bringer for Borgen angående farge, kanskje vil rødfargen være det mest naturlige i verden om førti år. Tradisjoner må nok ta en god del av skylda. Akkurat som ved nesten alt annet.

Russefeiringa er en over hundre år gammel tradisjon. I hvert fall slik den er i Norge i dag. Den har et naturlig utgangspunkt i at dette var måten studentene ønsket å feire Norge som nasjon. Da var det like naturlig at man feiret med selveste nasjonaldagen, 17.mai, som høydepunkt. Russefeiringa har på et vis blitt en markering for oss ungdom, om at vi nå blir voksne. For øvrig en merkelig måte å markere akkurat det på, men det kommer jeg tilbake til. Derfor har selve feiringen tatt av særlig etter de såkalte ungdomsopprørene for en del år tilbake.

Som følge av en villere feiring, er det nok flere som har ytret tanker om hvordan best tukte problemet. Det har vært snakk om å flytte eksamener, eller å flytte hele russetida. Det siste vil være en unaturlig løsning. Selv om nasjonalismen har en mindre finger med i feiringa nå enn tidligere, vil det å avslutte feiringa på en annen dag en 17.mai være utenkelig for russ flest. Da får man heller angre på at vi ikke feirer nasjonaldagen sammen med unionsoppløsninga 7.juni, for det ville jo faktisk vært tilnærmet optimalt. Eksamen er blitt flyttet tidligere for å dempe russens feiring, men problemet nå er jo det motsatte, at russetida legger en demper for eksamen.

Tradisjoner er på mange måter ødeleggende. De er umulige å komme seg ut av. Man skal gjøre det samme hver gang, og når det gjelder russetida, så er det jo slik at den nærmest er en rettighet. Hadde regjeringen funnet på å avskaffe russetida, hadde det til de grader blitt opprør hos alle de som bare var ett år, to år, tre år, fire år unna. Tradisjoner er noen ganger gode sirkler, andre ganger onde sirkler, men de har det til felles at de er vanskelige å bryte. Men man vil gjerne legge til litt for hver gang. Gjøre tradisjonen fyldigere. '

Russefeiringa er en merkelig tradisjon, slik den er i dag. Det er på en måte blitt et siste desperat forsøk på å gjøre alt det minst voksne man kan tenke seg, før man endelig blir kastet ut i det fryktelige voksenlivet. I andre land har de ingen problem med å begrense overgangen til en dag eller to. Har nordmenn noe annet i seg, som gjør at de trenger dette? Kanskje, men jeg er fristet til å skrive tradisjoner, sånn bare for å fortsette den blå tråden. Hvis ikke hadde alt blitt noe poengløst, om du skjønner hva jeg mener.

Nå er det ikke slik at jeg ønsker å være den som ødelegger festen for alle de andre her. Dessuten er vi jo så godt som ferdige når dette leses. Og det har vært gøy å være russ. Endelig, liksom. Vi har hatt det riktig moro sammen. Og det skal sies at Drottningborgrussen er den beste russen som finnes. I hvert fall den i år. Russ som bruker så mye tid på et så bra bistandsprosjekt som vi har gjort, er russ å være stolte over. En oppfordring til Drottningborgrussen 08/09: Prøv å overgå oss positivt, ja jeg vet det blir vanskelig, og husk at blåruss er mye bedre enn rødruss.