Fly Dragonfly, fly!

Det er sommer. Det er sol. Det er skogbranner. 

Så blir det regn. Og så kommer myggen.

Myggen er egentlig ikke så plagsom. Den er helt grei.

Mygg liker (ikke) meg, så den bekymrer meg svært lite. Forresten, hvorfor skal det være sånn at mygg som liker deg, er den som slafser i blodet ditt, og i det hele tatt irriterer deg  grenseløst? Hadde dannede mennesker gått inn for å plage livet av deg i samme grad som det myggen kan gjøre, hadde du trodd du ble hatet. Myggen holder seg unna meg, lar meg være i fred. Om den liker meg, eller ikke, det er ikke godt å si. Derimot, er det en skapning som virkelig kan få meg til å gå fra vettet,  må det være lillebroren til myggen, knotten. 

Her hjemme er ikke knotten så ille. Vi har jo dammen, som jeg har skrevet om før. Vi har både frosk og fisk som jobber hardt hele døgnet, for å utrydde arten. Derimot sliter jeg straks jeg skal av sted. Det kan ikke være tilfeldig at millioner av knott bestemmer seg for å sverme rundt mitt fortvilte hode, hver gang det akkurat har regnet. Det har ikke noe å si hvor mange andre mennesker det er til stede. Det er rundt mitt hode de surrer. Knotten altså. Jeg blir sliten av å måtte applaudere når en liten tass foretar en dristig krasjlanding i panna mi. Jeg orker ikke mer fekting i løse lufta. Ikke bare ser det dumt ut, det er så nytteløst også.

Knotten er ikke bare uoppdragne, de er dertil totalt hensynsløse, for å si det med Odd Børretzens ord om måker. Når knotten svermer rundt meg, da tenker jeg: Jeg er glad jeg ikke kjenner en knott personlig, sånn at jeg måtte ha oppført meg nogenlunde høflig mot vedkommende. Jeg ville ikke hatt en knott om du gav meg en! Hvis du ville gi meg et insekt, og jeg kunne velge, ville jeg ha sagt: Gi meg en øyenstikker, som flakser med vingene, som stuper mellom veggene, eller kommer svingende. Mot meg.

Og gjett om jeg fikk en til jul!
Ikke tåler den vindpust, ikke tåler den regn. Den er vanskelig å fly, og like skummel og panikkskapende som den du finner i naturen. Og den er utrolig artig!

Farger, tradisjoner og russ og sånn

Det hadde seg slik at vi ikke fikk plass til alt vi skrev i årets russeavis.
Istedet for å bare kaste det bort, poster jeg litt her:)

Vi er blåruss. Vi er stolte av å være blå. Det hadde neppe kommet på tale å velge rødt dersom valget var der. Litt merkelig sånn. Før jeg kom til Borgen, var rødt det normale, og blått så bare rart ut. Etter tre år på Borgen er det ikke sånn lenger. Det røde skjærer i øyet, det ser for enkelt og puslete ut. Selv om mange forbinder russen mest med rødfargen, er det ingen tvil, vi kler blått best.

Drottningborg har alltid vært en blå skole. Det har selvfølgelig å gjøre med handelsskolestatusen, og de senere økonomiske linjene. Men det er ikke bare fagene som skaper fargen. Smak på navnet Drottningborg, og se for deg fargen som passer best til. Det blir selvfølgelig blått. Hvordan forklarer man at noe forbindes så sterkt med farger? Det finnes ikke en blå bygning her, og det er ikke utpreget mye blåmaling rundt her. Derimot lyser det blå havet mot deg på hvilken som helst solskinnsdag. Sammen med himmelen går fargene nærmest i ett faktisk. Det er som en blå boble rundt oss her oppe med Borgen.

Det er rart dette med farger. I politikken for eksempel. Ditt politiske ståsted er gjerne forbundet med en farge. Det er klart at farger vekker følelser. Nå ser det ut som at Drottningborg som skole kommer til å bytte farge. Kunnskapsløftet, som det av en eller annen grunn blir kalt, legger ikke lenger like stor vekt på de fagene Drottningborg har gjort seg kjent for, de blå fagene.

Personlig mener jeg det er vel og bra at skolen velger å satse på realfagene også. Vi er nok avhengig av ungdom som velger matte og fysikk og liknende, og da er det bra at skolen kan tilby disse. Men går det an å se for seg Drottningborg som en rød skole? Ikke vet jeg om hva fremtiden bringer for Borgen angående farge, kanskje vil rødfargen være det mest naturlige i verden om førti år. Tradisjoner må nok ta en god del av skylda. Akkurat som ved nesten alt annet.

Russefeiringa er en over hundre år gammel tradisjon. I hvert fall slik den er i Norge i dag. Den har et naturlig utgangspunkt i at dette var måten studentene ønsket å feire Norge som nasjon. Da var det like naturlig at man feiret med selveste nasjonaldagen, 17.mai, som høydepunkt. Russefeiringa har på et vis blitt en markering for oss ungdom, om at vi nå blir voksne. For øvrig en merkelig måte å markere akkurat det på, men det kommer jeg tilbake til. Derfor har selve feiringen tatt av særlig etter de såkalte ungdomsopprørene for en del år tilbake.

Som følge av en villere feiring, er det nok flere som har ytret tanker om hvordan best tukte problemet. Det har vært snakk om å flytte eksamener, eller å flytte hele russetida. Det siste vil være en unaturlig løsning. Selv om nasjonalismen har en mindre finger med i feiringa nå enn tidligere, vil det å avslutte feiringa på en annen dag en 17.mai være utenkelig for russ flest. Da får man heller angre på at vi ikke feirer nasjonaldagen sammen med unionsoppløsninga 7.juni, for det ville jo faktisk vært tilnærmet optimalt. Eksamen er blitt flyttet tidligere for å dempe russens feiring, men problemet nå er jo det motsatte, at russetida legger en demper for eksamen.

Tradisjoner er på mange måter ødeleggende. De er umulige å komme seg ut av. Man skal gjøre det samme hver gang, og når det gjelder russetida, så er det jo slik at den nærmest er en rettighet. Hadde regjeringen funnet på å avskaffe russetida, hadde det til de grader blitt opprør hos alle de som bare var ett år, to år, tre år, fire år unna. Tradisjoner er noen ganger gode sirkler, andre ganger onde sirkler, men de har det til felles at de er vanskelige å bryte. Men man vil gjerne legge til litt for hver gang. Gjøre tradisjonen fyldigere. '

Russefeiringa er en merkelig tradisjon, slik den er i dag. Det er på en måte blitt et siste desperat forsøk på å gjøre alt det minst voksne man kan tenke seg, før man endelig blir kastet ut i det fryktelige voksenlivet. I andre land har de ingen problem med å begrense overgangen til en dag eller to. Har nordmenn noe annet i seg, som gjør at de trenger dette? Kanskje, men jeg er fristet til å skrive tradisjoner, sånn bare for å fortsette den blå tråden. Hvis ikke hadde alt blitt noe poengløst, om du skjønner hva jeg mener.

Nå er det ikke slik at jeg ønsker å være den som ødelegger festen for alle de andre her. Dessuten er vi jo så godt som ferdige når dette leses. Og det har vært gøy å være russ. Endelig, liksom. Vi har hatt det riktig moro sammen. Og det skal sies at Drottningborgrussen er den beste russen som finnes. I hvert fall den i år. Russ som bruker så mye tid på et så bra bistandsprosjekt som vi har gjort, er russ å være stolte over. En oppfordring til Drottningborgrussen 08/09: Prøv å overgå oss positivt, ja jeg vet det blir vanskelig, og husk at blåruss er mye bedre enn rødruss.

”Det er typisk norsk å være god!”

Vinteren 1994 arrangerte Norge de Olympiske Vinterlekene på Lillehammer. Norge tok det ene gullet etter det andre i skiløypa, været var perfekt gjennom hele OL, og stemningen i publikum var helt enorm. Det var da Gro Harlem Brundtland kom med sitatet som er blitt husket helt siden. ”det er typisk norsk å være god”.


Det er ikke rart hun sa det hun sa. Store deler av folket var i ekstase over de flotte resultatene, og mange følte seg nok som om vi var på toppen av verden. Den nasjonalistiske selvfølelsen brøt ut i all sin glans. Vi var stolte over hva vi hadde fått til, og det skulle bare mangle at dette OL-et skulle bli kalt det beste noensinne.


Vi er i det hele tatt et stolt folkeslag. Her i landet har vi siden grunnloven i 1814, unionsoppløsningen i 1905, og frigjøringen etter 2. Verdenskrig, trengt en nasjonal selvfølelse. Mye har bidratt til dette opp i gjennom. Vi har trengt de stolte øyeblikkene, og er det noen som blir stolt av flotte idrettsprestasjoner, så er det oss nordmenn.


Nordmenn liker å være best. I hvert fall så lenge vi er best som nasjon, skal vi tro janteloven. Samlet står vi bak enkeltprestasjoner, og er gode sammen. Det er heller ikke så viktig hva vi er gode i, det viktigste er at vi er nettopp gode. Særlig når det gjelder idrett. For det idrettsfrelste norske folk er det nok en nødvendighet at det finnes idrettsgrener der vi stadig er på toppen av pallen. Langrenn og kombinert, og vinteridrett generelt har jo vært en suksesshistorie fra ende til annen sett gjennom norske øyne. Tenk, vi er best i verden i nordiske leker!


Noen vil da protestere mot at dette er nok til å kalle oss en idrettsnasjon. Det er jo en brøkdel av verden som faktisk driver med disse idrettene i større grad. Sant nok, men vi er i hvert fall gode i hva vi driver med. Da smaker det nok enda bedre når det skjer beundringsverdige øyeblikk i store globale idretter, som fotball, sykling, golf og sjakk. Men dette er ikke idretter vi er vant med å prestere internasjonalt i, så når enkelte faktisk gjør det stort, må vi ofte bli fortalt hvor imponerende det er. Men det skal lite til at vi forstår det, for så lenge det varer, er dette nettopp hva nordmenn forventer av norske idrettsmenn og kvinner.


Sitatet kom i forbindelse med idrettsarenaen, men for det norske folk kan det like gjerne være myntet på alt annet det går an å være god i. Kanskje startet dette med at det sorte gullet reddet oss fra å være en middelmådig nasjon. Vi ble rike, og mye vil ha mer. Vi er et av verdens rikeste land- per hode. Og vi har flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i. Første generalsekretær i FN var norsk, første mann på sydpolen var norsk, og vi er blant landene som gir mest i hjelpebidrag til andre land. Hobbiten Kurt er verdensidol, sammen med a-ha. Vikingene som andre folkeslag fryktet, og så på som barbarer, de er vi riktig stolte av. Vi oppdaget, erobret, og påvirket en rekke nye samfunn. Alt dette føles veldig imponerende og stort for et så lite folk som vi er i Norge, og for den unge nasjonen vi er.


Altså, har vi vunnet de minste og største kåringer, vært først i hva det skal være, eller hatt innflytelse, sier det seg selv. Det ER typisk norsk å være god. Men med all denne suksessen følger det også en tendens til å bli veldig nedpå dersom vi møter motgang. Eller det som føles som motgang for seiersvante nordmenn. Norge som skal være det reneste klimalandet av dem alle klarer ikke å redusere forurensingen mer enn erkefiende Sverige. Og vi konsumerer så mye energi som ingen andre gjør bedre. Og det er visst ikke lurt å skryte av. For ikke å snakke om skolen. Man skulle tro vi var dumme. I hvert fall gjør elevene i Norge det så mye dårligere enn de andre landene i Europa, at vi blir flaue av det.


Og så dårlige veier vi har, mens togene står støtt og stadig og flyene forurenser som aldri før. Klart det føles godt når det går veien, men gjør det at vi syter mer når noen blir nummer to eller tre i stedet? Det kan virke slik. Vi er i ekstase når det blir femdobbelt norsk på tremila i Kollen, men verden går under, og alle har skylda når landslaget i fotball taper for tredje gang på rad mot en lilleputtnasjon. Da er det et svært lite plaster på såret at verdens største øgle noensinne er funnet på Svalbard.


Jeg tror Norge er et land som har godt av følelsen av mestre noe opp i gjennom tidene. Spørsmålet er om det er typisk norsk å være god. Jeg mener da at dersom man leter godt nok, er skikkelig fokusert på arbeidet, og etter hvert blir vant med det, er det lett å være god. Spiller det ingen rolle hva det gjelder, jo, da er det typisk norsk å være god. Og vi har faktisk en god del å være stolte av, som den lille nasjonen vi er. Men best av alt er vi på å finne ut hva vi er gode i, og hvordan nyte det best mulig.

Oranges on appletrees...

Dunkdunk.... Dunkdunk.... Dunkdunk....

Hjertet slår, pusten er god, og bloggen lever!

Jeg skulle bare ønske jeg hadde noe fornuftig å si. Stort sett har jeg jo det, og jeg ser på meg selv som særdeles fo...jaja. Men nå har det vært stille fra min kant en stund. En riktig god stund faktisk. Men det gjør ikke noe. Det viktigste er at jeg er tilbake. Pass dere!


Igår var høsten kommet tilbake skikkelig. Jeg var nå forberedt på en solid dose høst fra i går fram til vinteren som starter en gang i mars. Jeg var forberedt på å sitte inne og se på gardiner som blafrer i stormfulle vindkast. Gardiner som blir våte av regnet som fosser ned, og inn til venstre. Men neida. I dag våknet jeg med solstriper inn på rommet. Jeg våknet med fuglekvitring. Ikke hylende vind og sitrende kulde.

Høsten er ikke som før, med andre ord.
Men skjærene, de er like plagsomme som de alltid har vært.uansett årstid, vær og vind. Dette er skjærer jeg kunne tenkt meg å vise Ratatouille. For roter i søppel gjør de, som matpakker som ligger på altanen vår. Som jeg har vindusutsikt mot. Av en eller annen grunn var det ikke godt nok for de å spise ute, så inn ville de. Først var de høflige og banket med nebbene sine mot vindusruta mi, en etter en, og så på meg med øyne som ikke lignet Puss in Boots sine i det hele tatt. Jeg slapp dem selvsagt ikke inn. Det hadde tatt seg ut. Men de gav seg ikke, så istedet prøvde de å bryte opp vinduet mitt med makt. Da slo tanken meg, det er vel tross alt bedre med ti fugler på taket en to på rommet. Heldigvis hadde de alt for høye forestillinger om seg selv. Det var latterlige forsøk egentlig. Men det førte ihvertfall til at de vekket meg, og jeg startet dagen en halvtimes tid tidligere enn planlagt.

Menmen, nå må jeg snart gå til første time, den begynner allerede klokka to. Vi skal visst se film, så jeg kan alltids sove ut da...

Nok om det, se fram til mitt femtiende innlegg...
(snakk om å legge forventningspress på seg selv)

Vålerengen og andre ripsbusker...

Bryter inn midt i sommerjobbingen med en aldri så liten post vedrørende trenerskifte i vålerengen... Hører rykter om at det er Harald som tar over... Harald som i kongen, bare ikke han. Harald som sist fikk oppmerksomhet i fjor da han hadde mista treningsdagboka si. Kjernen fikk tak i denne, og offentligjorde den. Tenkte bare å legge denne ut her for at alle dere som ikke vet hva Harald står for får anledningen til å finne ut av det...

Denne posten er dedikert til alle Start-supportere, slik at kan føle dere litt tryggere der nede i bunnstriden...


Treningsdagbok - Manndag 06/03 - 06

Økkt ein

Til stades: Sjetil, eg, Drilo, hann andre trenaren som eg alldri hugsar namnet på, nokre fysiterrapøutar, Arni, Øyvind, Jarl Andre, Håvi, Amunnd, Thomas H, Fredy, Mårten, Magne, Christian, Tore Anndre, hann eine fra Afrika, Kjetil W, Derekk, Andre M, Steinar, Råny, Alekksander pluss eit par som eg ikje veit kem e. Sekert juniorar.

Me går gjennom dagens to treningar i garrderoben innan me går ut. Viktig å bevisst gjøra spellarane på ka dei skal foreta seg. Det har eg lærd på kurs. Eg har gått mange kurs. Skikeleg mange.

Ardian kjem ein halvtime for seint. Hann seier hann måtte såve lit lenger. Hann er utbrentdt etter alle kampane i fjord. Sjetil seier att det er greitt og seier noko bannskap om NFF.

Opp varming. Spelerane løp runt. 20 minnuter. Det var eg som satte ut sjeglane.

Me trenar litt med vekktar fysst. Gløymer heilt av å telle reppitisjonar. NOTAT: Husk å telle anntall reppitisjonar.

Fotball på små flatar utan mål. Sjetil maser mye. Vi skårer får lite mål seier Sjetil. Eg nikkar og er enig. Men det blir mye mas og kjeft. Eg trur spellarane likar min stil bettre. Eg har betre humør og er blidare enn både Drilo og Sjetil. Eg er den bliaste av trenarane. Ei ny å uvand rolle for meg.

Drilo spør meg om geografi spøsmål heile tida. Veldig irriterande. Eg kann dei ikje!!!

Dei fysste puls molingane ser bra ut. Ikje alle finn pullsen, menn dei som finn hann har nåkså låg puls. Sjetil vill att me skall kjøpe pullsklåkar. Intill vidare gjør me det på gammal måten, med tomeltåten på pullsen i femmten sekkunder og så gångar ein med tre. Alle har veldig låg puls. NOTAT: Hugs å kjøpe pullsklåkkar.

Ikje eingong legen finn pullsen på Øivind Bålthåf. Bålthåf blir kjøyrt til sjukehuset.

Me trenar litt på lange ballar. Avlange ballar. Me har fått dei fra Vålerernga Trålls.

Me trenar tekknikk. Magne tek over 30 vippar. Han er go. Skikeleg go.

Konndisjons trening. Eg sett ut sjeglar. Spelarnne løp siksakk rundt sjeglene. Me målar pullsen igjen. Det ser veldig bra ut før seristartten. Alle spellarne har låg pulls. Velldig låg pulls på alle sammen heile tida. Eg skjønner det ikje heilt. Får spøre Drilo.

Arrmhevingar. Sittøps. Strekk ut. Vanlege treningsøvelsar eg har pluka opp etter mange år i fottballen.

Drilo tror altid at han veit best!!! Utruleg iriterande!!!

Øvar på fal tekknik samen med Mårten Berre. Eg kann lære hann mye om fal. Men hann må ikje besvime slik som eg gjer!!! Hann sjønner det eterkvart.

Øvar avsluttningar med Tore Anndre. Legg spesiellt vekkt på avsluttningar med skulder, legg og kne. Ikje så mye vekt på scoringar med rommpa denne veka. Hann kann det nå.

Pause før neste økkt. Lønnscj. Eg seier til guttane att dei må hugse å drikke. Vikktig å drikke. Det lærde eg allereie i Sogndal på søtitalet.


Økkt 2

Må immpro...impråvi....improvorosere opp varminga. Meddisinballen og ærteposane er sporløst forsvunne. Eg sett ut sjeglar som spellarane får løpe runt. NOTAT: Kjøp nye meddisinballar og ærteposar.

Målar pullsen i femten sekkunder igjen. Blir utruleg lågt. Det er mogleg at ein ikje skall gånge med tre alikevell. Det er kansje femm eller seks. Uansett låg pulls. Trur det. Ingen av spelaranane er veldig trøte i ale fall. NOTAT: Sjekk ka ein skal gånge pullsen med!!!

Me må flytte på målane før me kan byrje og spele fottball. Sjetil seier att eg må gjøre det aleine slik at spellarane ikje blir utbrentdte. Det tek tre kvarter. Spellarane kvilar.

Me trenar på langpassningar frå bak på bana til framm på bana. Sjempe lange passningar som Stefen Iversen skal hedda ned til ein av dei anndre spellarne. Sjetil seier at Stefen ikje spelar her meir. Vi får fine på noko anna å trene på.

Spellarne får vestar. Raude og blå vestar. Det er eg som delar ut vestane.

Ardian spring lanngt og mykje. Useker på kva for slags inverknad det har på pullsen.

Råny har vonnt i foten sin. Eg seier han skall gå til fysiterrapøuten så hann ikje blir utbrentdt. Sjetil seier att det var bra gjort av meg.

Det raude laget vinn 5-4. Alle spellarane finn pullsen denne gongen. Derekk seier at han har lærd i gymmen at ein ikje skal bruke tomeltåten for å måle pullsen. Ein skal bruke långefingaren og peikefingaren seier hann. Eg seier at det er berre tull. Me driv med tåppiddret, ikje gymm. NOTAT: Sjekk ka slags fingrar det er rett å bruke når ein målar pullsen.

Trenar død ballar med Grindheim. Er ikje han litt kjukk eigentlig???

Avsluttar treninga med å trene på fall og påfølgjande besviming. Det er kansje ikje så dommt å besvime. Motspelarn må da få røtt kort om nokken besvimer??? NOTAT: Sjekk reglane ved besviming!!!!

Etter treninga går me gjennom ruttinar ifm kåsthåld. Drilo seier att is og brus ikje er bra for senkninga. NOTAT: Sjekk ka senkning er for nokke.

Me skule hatt litt høgare pulls. Det er eg seker på no. Eg seier att kaffe er bra visst ein vill ha høg pulls. Det har eg lest ein stad. Sjetil seier hann ikje har fått med seg det. Eg seier det er fordi hann bare les engelske tabbellar. Alle ler og syns eg er ein hummørspredar. Det var det eg tennkte. Eg har sjønnt viktigheita av gått humør. Det har ikje Drilo og Sjetil.

Nei, no er eg ikje helt seker igjen. Skall ein ha høg pulls? Eg blei useker igjen. Kansje Sjetil veit. Hann har sekert målt pullsen i Tysklann.

Kållestrol derimot. Det skall være laft. Så laft som mogleg. Bommbe seker. Eg seier til guttane at dei må passe på kållestrolet. Men eg veit ikje kordan ein målar kållestrol. NOTAT: Sjekk kordan ein målar kållestrol!!!

Vi blir samde om att Sjetil børr gå fåran med et godt ekksempel og slute med snus. Snus er ikje bra. Ikje bra for kålestrollet.

Guttane går i duskjen. Drilo spør meg ka dei ti høgaste fjeltåppane i Europa heiter? Eg veit ikje. NOTAT: Sjekk ka dei ti høgaste fjelltåppane i Europa heiter!!!

Eg dropar duskjen. Må skynde meg. Skall drive rekkurettering for Klana i heimbygda mi i morgo. Klana er suportarane til klubben. Dei liker meg sekert gått dei også. Dei liker alle moglege fålk, har eg høyrd.

Urmakaren sell ikje pullsklåkar. Veit ikje kor ein kjøpar pullsklåkar. Kansje Drilo veit. NOTAT: Spør Drilo om han veit kor ein kjøpar pullsklåkar.


Hadet bra, da går jeg inn i dvale igjen... men har bare en uke igjen med jobbing, så er straks tilbake...

Videoer fra merkelige dog morsomme japanske gameshow...

Okei. Hvis du virkelig ikke har skjønt enda hva som kommer til å være innholdet nedover her, har jeg ikke noe bedre råd til deg enn å rett og slett trykke på det lille trekantsymbolet, også populært kalt play, på hver av filmene. Helst bare en av gangen da, for da er det lettere å oppfatte hva som skjer, og det er jo gjerne det som er hensikten da. Og så er det bare og se hva som skjer...

Dette er hva dere går i møte...



Hysj! Jeg prøver å skjønne poenget!



BØ!



Ryktene sier at det gule vannet er det du håpte det ikke var...



Løp japaner! LØP!


Japanese Treadmill Challenge - Watch more free videos

En liten oppsumering...



Denne har jeg med bare for alle dere som nå har trodd at det er umulig å lykkes.




Også runder vi av med en helaftens Jackie Chan søndag kveld...

Det vanskeligste med å blogge er å lage en spennende overskrift. Derfor blir overskrifta denne gangen litt rar.

Sommerferie. Det er et ord du ikke kan søke på Wikipedia. Bare prøv. Likevel vet alle hva det betyr og innebærer. Det kan være så mangt; alt fra jobbing, reising og festivaler til mer eller mindre konstruktiv avslapping. Søker du på avslapping på Wikipedia, er lørdag første og beste treff. Interessant, men ikke overraskende. Fremdeles ikke overraskende, men desto mer interransant, på tredje plass over emnene mest relevant for avslapping finner vi begrepet hypnose.

Hypnose (fra gresk hypnos, søvn) er en metode for å sette et menneske i en hypnotisk tilstand som kjennetegnes endring i den ordinære bevisstheten.

Noe som oppsummerer min generelle oppfatning av sommerferie. Det er ikke for ingenting at jeg aldri husker ukedagene når vi trer inn i junis solfylte dager. Altså, Sommerferie = Hypnose, ihvertfall de siste årene for min del.


Men for all del, det skjer mye spennende i løpet av sommeren, og det meste er jo slik at det blir hva man gjør det til. Egentlig er det ikke grenser for hva man kan gjøre. Og jeg vet at mange av dere skal gjøre en del av disse tingene. Jeg skal heller ikke ligge på latsiden i hele sommer, jeg heller, men det må være lov å ta det litt hypnose sånn i begynnelsen ihvertfall.


Hele forrige uke var det jo hetebølge, det er det sikkert en del av dere som fikk med dere. Det betyr at det var varmt. ja, faktisk! Bare vit det, at nedre setesdalen og området rundt byglandsfjorden er blant de to plassene i Norge det faktisk er varmest i løpet av sommeren. Og jeg tror ikke det finnes noe vann i verden, eller la oss si Norge, som slår vannet i byglandsfjorden når sola har stått på. Og det er ikke verst, og vi utnytter det, for å si det sånn...


Noe som kommer sammen med veps og mygg og duer i finværet er pollen.
Ja, da tenker jeg ikke på turistene som samler seg i Arendal, men da tenker jeg på noe sånt som det på det svart/hvitt-bildet du ser til høyre her:

Jeg vet hva du tenker. Er det rart det blir krig i verden, når vi går rundt med noe som ligner rekvisitter fra en film fra andre verdenskrig? Og du har helt rett! Heldigvis er noen av oss smarte nok til å passe på å blåse ut disse greiene en gang iblant. Jeg er tilfeldigvis en av disse. For all del, tro ikke at jeg er allergisk mot pollen, neida, jeg er ikke det. Jeg liker bare å være på den sikre siden, det er nok det beste.


Apropos mygg, nå svømmer det 3 STORE, 1 veslevoksen, og mange små gullfisker i dammen vår. Sånn rent bortsett fra at de er koselige å se på, er de også til stor nytte. Hagen vår er faktisk 95% myggfri om sommeren, tre ganger hipp hipp for det!! Og damfrosken vår har fått seg kjæreste:) Hele lørdagen hadde ungkaren kvekket på en make, og søndag, da lå de der, hånd i hånd ved siden av hverandre og koste seg i sola.


Og til slutt vil jeg bare sende solvarme(minst 30 grader) hilsener til alle som nå har sommerferie på Drottningborg. Ønsker alle jeg ikke fikk sagt hadet til på lørdag en god sommer, alle jeg fikk sagt hadet til ønsker jeg en fortsatt god sommer, alle som ikke er der når jeg kommer tilbake til høsten ønsker jeg god sommer og lykke til videre, og til de som ikke har muntlig eksamen før i morgen ønsker jeg lykke til imorgen, og god sommer:)